En katt kan ha 3 forskjellige blodtyper, det er A, B og den mer sjeldne AB.
Blod inneholder røde blodlegemer, hvite blodlegemer og plasma. Røde blodlegemer transporterer oksygen rundt i kroppen og er oppbygd av protein.
Proteinet på overflaten av de røde blodlegemer er bare litt forskjellig fra blodtype A og B, men immunforsvaret til katten gjenkjenner denne lille forskjellen.
En katt med en blodgruppe vil ha antistoffer mot blod fra en annen blodgruppe.
Blodgruppe B har sterkere antistoffer mot blodgruppe A enn antistoffene blodgruppe A har mot blodgruppe B Dette fungerer på samme måte som hos oss mennesker.
Vi er nødt til å få riktig blodtype ved blodoverføring, ellers kan vi dø.
Blodtype A er mest vanlig blant katter, og så mye som 97% av Maine Coon sies å ha denne blodtypen.
Blodtype B står for 3% av blodtypene på Maine Coonen
Blodtype AB er pr. dags dato enda ikke oppdaget på Maine Coon.
Nedarving Av Blodgruppe: Ett blodgruppe-gen kommer fra far (A eller B) og ett blodgruppe-gen fra mor (A eller B) Katter kan bære ett gen fra hver blodgruppe,
men begge katter må bære ett B-gen for å kunne gi blodtype B. En katt som har gen fra begge blodgrupper vil få blodgruppe A, da blodgruppe A er dominant.
Blodtype og avl- hvorfor må man tenke på dette?
Den viktigste årsaken til hvorfor det er lurt å vite hvilken blodtype din katt har om den skal gå i avl er at det kan få alvorlige konsekvenser for kattungene dersom mamma-katten og kattungene har ulike blodtyper.
Det anbefales at oppdrettere blodtypetester avlskattene sine. Som nevnt kan det få alvorlige konsekvenser hvis mor og unge har ulike blodtyper, og derfor er det greit å kunne eliminere problemet. Alle kattunger fødes med antistoffer mot den motsatte blodtypen – en kattung med blodype A vil ha svake antistoffer mot blodtype B, mens en kattunge med blodtype B vil ha sterke antistoffer mot blodtype A.
Har man en hunnkatt med blodtype B, er det to måter å løse det på om man er interessert i å holde katten i avl. Da kan man enten parre hunnkatten med en hannkatt som har blodtype A, eller man kan parre den med en hannkatt med blodtype B.
Selv om blodtypen ikke har noe å si for helsen til katten, kan det gi utslag hvis en ren B-hunnkatt parres med en Aa- eller Ab-hannkatt. Det sikreste er derfor å fjerne kattungene fra moren umiddelbart etter fødselen, og håndfore dem med morsmelkerstatning i 16-24 timer etter at siste unge er født. Hvis man putter en body på kattemoren, kan ungene fortsatt ligge sammen med henne, da de ikke har mulighet til å komme til pattene for å die. Dette gjør at hun kan vaske og ta vare på ungene sine som normalt. Om kattemoren har mye melk i perioden man håndmater, kan man massere magen og pattene forsiktig for å unngå melkespreng.
Er man heldig, og har en A-hunnkatt som har kull samtidig, kan man kanskje bruke henne som amme for kattungene inntil de kan die hos sin egen kattemor.
Hva er symptomene på at mor og barn ikke har samme blodgruppe?
- Blodrød urin
- Gulaktige slimhinner
- Kattungene blir slappe og slutter og die
- Anemi
- Koldbrann i haletuppen (i de værste tilfellene)
Om man ikke er klar over blodgruppe på sine avlskatter, og opplever at flere kattunger dør iløpet av de første dagene, uten noen forståelig grunn, så kan det være B blodet i mor som er grunnen.. Derfor er det viktig å vite dette FØR man setter igang og avle på kattene sine.
Hvordan teste for blodtype?
Du kan få testet katten for blodtype hos MycatDNA, Laboklin og Langford. DNA prøvene tas ved en svaber test fra kattens munnhule.
Blodoverføring på katter: Katter som er rammet av blodtap, blodmangel eller andre tilstander der oksygentilførselen til kroppens vev er nedsatt, kan ha behov for blodoverføring. Blodet gis intravenøst, dvs. direkte inn i et blodkar. Før, under og etter overføringen overvåkes katten som får blod svært nøye. Man kontrollerer kattens temperatur, urin, puls, pustefrekvens og slimhinnefarge.
Hvem kan gi blod til katter?
- Katten skal være mellom 1 og 6 år (maks 4 år gammel når den begynner å gi blod)
- Katten skal veie minst 5 kg, men ikke være overvektig
- Katten skal være frisk og ikke bruke noen medisiner
- Katten bør være innekatt
- Katten skal ikke hatt antikropper mot FIP/FIV
- Katten skal ikke ha vært drektig, og det skal ikke være planer om kattunger i nær fremtid
- Katten skal være vaksinert og ha fått ormekur
Hvordan foregår dette?
Blodet analyseres og man ser på lever- og nyreverdier, hvite blodlegemer, tegn etter tidligere infeksjoner med anaplasma, og man tester for FIV/FeLV. Dessuten gjøres det en ultralydundersøkelse av kattens hjerte.
Blodgivende katter må bli igjen på sykehuset noen timer, ettersom de får en lett narkose og drypp under tappingen. De gir 40-50 ml blod fra halsvenen, og får deretter bli igjen på dyresykehuset for observasjon til de er helt våkne.
Blodgiving er frivillig, og man får en årlig helsetest for å stille opp med dette, samtidig som både eier og katt som stiller kan være med å redde liv.
Vi hos Føniks Paws vil gjerne benytte sjansen til å takke alle som stiller opp på dette, dere gjør en god jobb.
Kilde: Catvirus