Innavl er parring mellom dyr som er nærere beslektet enn gjennomsnittet av parringer i rasen. Dette kan være vanskelig å forstå og vanskelig å forholde seg til. Det som regnes som innavl i en rase med mange individer, regnes ikke som innavl i en rase med langt færre individer. Faren for å få en katt som er innavlet blir dermed ofte større i en rase med få individer. Med Maine Coon er snakk om en tallmessig stor rase der de fleste kattene stammer fra kun et fåtall avlsdyr.
Innavlsprosent, hvor stor bør den være?
Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både far og mor. Genetikerne frarår tettere innavl enn 6,25 prosent. Dette er det samme som parring av søskenbarn. Parrer man halvsøsken får man 12,5 prosent innavl. Pawpeds gir oppdrettere og kattungekjøpere en unik mulighet til å sjekke innavlen på tenkte kombinasjoner. Man leter opp de to avlsdyrene og trykker på innbreed så får man opp den totale innavlsgraden. (dette kan også gjøres hos NRR, men de regner ikke lenger en de 5 første generasjonene og man får da ikke ett bilde av totalen bakover til starten. Noe som er viktig og få med.
Mange kombinasjoner kan virke til å gi en lav innavslprosent, men når man sær nærmere på stamtavlen viser det seg at en eller et par katter går igjen mange steder på stamtavlen til både far og mor slik at innavlsprosenten kan bli nokså høy på kombinasjonen, uten at foreldredyrene ser ut til å være i nær slekt dersom man kun ser på de 3-4 nærmeste slektsleddene.
Når man skal sjekke innavlsprosenten er det derfor viktig å sjekke lenger bak på stamtavlen enn 3 generasjoner og ikke minst sjekke at eventuelle avlsmatadorer på stamtavlen står oppført med samme registreringsnummer alle steder på stamtavlen. Enkelte katter har flere ulike registreringsnummer fordi de har avkom i flere land. Dette kan føre til at kull med stor innavlsprosent står oppført med en mye lavere innavlsprosent i NRR fordi programmet tror at en katt med to ulike registreringsnummer er to ulike katter.
Er det noe problem med innavl?
Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Dette er ofte positivt når det gjelder utseende, men som regel negativt når det gjelder sykdommer og mentalitet. De fleste sykdommer nedarves ressesivt. Dette betyr at foreldredyrene selv er friske uten tegn på sykdommen, men når to avlsdyr som begge bærer på et sykdomsgen får unger sammen, vil en fjerdedel av ungene bli syke, halvparten av de friske ungene vil bære sykdomsgenet med seg videre og bare en fjerdedel av ungene er friske og fri for sykdomsgenet. Problemet er at man ikke kan vite hvem disse friske valpene som ikke bærer genet er uten å ta i bruk gentesting.
Man regner med at alle raser har sykdommer og alle katter, uansett rase eller manglende sådan, bærer på ett eller flere sykdomsgener. Når man gjennom innavl parrer to beslektede foreldredyr er sjansen for at man treffer på to foreldredyr som bærer på det samme sykdomsgenet langt større, enn når man parrer to ubeslektede dyr.
Et annet stort problem med innavl er innavlsdepresjon. Dette betyr økt sykdomsfrekvens, nedsatt livskraft, redusert holdbarhet og redusert fruktbarhet. Disse problemene oppstår på grunn av tap av egenskaper på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Dette fører til at bl.a. immunforsvaret blir mindre effektivt ved at individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert.
Linjeavl hva er det? Alle raser har oppstått ved å velge ut avlsdyr som har like egenskaper for å videreføre disse egenskapene til avkommet. Ofte har disse dyrene vært i slekt. Men noen oppdrettere bruker ordet linjeavl som et positivt begrep og et tegn på kvalitet. Men enkelte ganger er ordet linjeavl brukt for å skjule kombinasjoner som egentlig må regnes som innavl. Sjekk derfor innavlsprosenten dersom du får tilbud om en katt som er linjeavlet på en eller flere spesielt utvalgte katter.
Matadoravl hva kan det være? Matadoravl betyr gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Matadoravl betyr at mange katter i neste generasjon er i slekt med hverandre. Matadoravl vil derfor øke faren for innavl i en rase. Siden hunner kun får et begrenset antall avkom etter seg i forhold til en hann, er matadoravl som regel et problem der det er snakk om populære hanner. Hos NKK (hund) har man en grunnleggende anbefaling på at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Har man en rase med 200 registreringer årlig skal et avlsdyr ha maks 50 avkom etter seg i hele avlsdyrets levetid. Denne regelen har ikke NRR og derfor bør man også passe på at man ikke kjøper seg avkom man vil arbeide videre med innen avlen fra en matadorhann.
Oppdretters ansvar Uansett om man driver stort eller lite oppdrett. Skal kun ha ett kull eller flere kull, så har vi ett ansvar for den rasen man avler på sitt ve og vel. Vi må sørge for at vi bruker friske individer i avl, unngå innavl og matadoravl.