Collie Eye Anomaly (CEA) For å absorbere lys og motta tilstrekkelig blodtilførsel trenger øyet hjel fra choroid, en samling av blodkar som ligger under netthinnen. Når denne delen av øytet ikke utvikler seg på riktig måte, kan det føre til CEA. Dette er en genetisk sykdom som påvirker collier og andre hunderaser inkludert sheltien. Sykdommen er også kjent som Choroidal hypoplasia, og kan føre til synstap.

CEA er en genetisk tilstand og bør derfor testes.

Normal : Hunden er sunn og bærer da ikke sykdommen
Bærer : Hunden er sunn, men bærer av sykdommen
Påvirket: Hunden har sykdommen

PRA – en progressiv øyesykdom

PRA, progressiv retinaatrofi, er en øyesykdom som gir fremadskridende svinn i netthinnen. Som valp og unghund kan netthinnen fungere normalt, men etter noen år begynner man å se tegn til nedbrytning av netthinnen.

Netthinnen (retina) er det innerste laget i øyet med synsseller, hvor fotoreseptorene (staver og tapper) mottar impulser fra øyet. Via synsnerven sendes det elektriske signaler til hjernen, hvor disse omdannes til bilder. Atrofi/tilbakedanning av netthinnen gir varierende grad av synssvekkelse, avhengig av omfanget og utbredelsen av svinnet.

Sykdommen opptrer hos et stort antall raser, og alderen for når sykdommen bryter ut er forskjellig fra rase til rase. Det kan også variere innenfor den enkelte rasen.

PRA starter med «nattblindhet» hvor hunden ser dårlig i tussmørke og kan vegre seg mot å gå fra et opplyst rom til mørkere omgivelser, for eksempel ved lufteturer om kvelden. Gradvis mister hunden også dagsynet, og hunden ender til slutt med å bli blind. Hvor lang tid det tar før hunden blir helt blind, varierer fra hund til hund.

I de mer fremskredne stadier ses ofte katarakt (grå stær) som en følgesykdom hos noen hunder. Denne formen for grå stær må ikke forveksles med arvelig katarakt, som også fins hos mange raser.

MDR1 er ikke en sykdom i seg selv, men et genpar. MDR1 står for Multi Drug Resistance Gene (multi-legemiddel-motstands-gen). Dette genparet sørger i normale tilfeller for at det programmeres et protein som er ansvarlig for å fjerne visse giftstoffer og miljøgifter fra hjernen. Det er når dette genet har en mutasjon at ting kan gå galt. Ved bruk av visse medisiner vil de farlige stoffene bli i hjernen i stedet for å pumpes ut i blodet. Dette gir nevrologiske symptomer (som koordinasjonsproblemer, skjelving, desorientering) og vil i verste fall føre til dødsfall. Noen hunder har mistet livet ved behandling med f.eks. Invermectin (ormekur). Vi kan kort sagt si at hunder med defekt på MDR1-genet er overømfintlige for visse legemidler. MDR1- mutasjonen er ikke en sykdom i seg selv, men en feil i hundens genetiske byggeklosser. Det tas svabb-test eller blodprøve.

Genotypen MDR1 +/+ (fri)
Hunden behøver ingen spesielle hensyn ved medisinering.

Genotypen MDR1 +/- (bærer)
Hunden er bærer av defekten og kan gi defekten til sine avkom. Hunden vil i hovedsak kunne medisineres uten spesielle hensyn, men uønskede bivirkninger kan ikke utelukkes.

Genotypen MDR1 -/- (påvist)
Hunden har defekten og har en høy risiko for alvorlige forgiftninger ved medisinering med visse legemidler. Hunden vil etterlate seg avkom som enten har eller er bærere av gen-defekten.

Retinalløsning (netthinneløsning) kan man se som komplikasjon til CEA, og kan enten være medfødt eller løsningen skjer spontant i løpet av hundens ett til to første leveår. Retina kan løsne delvis, slik at et område velver seg frem, eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet.

 Det anbefales ikke avl på hunder med retinalløsning.

Grå stær : Fortetninger på linsa (katarakt) kan påvises ved hjelp av øyelysning. Fortetningene kan ligge på ulike steder på linsa, som er bygd opp av kapsel, cortex og nucelus. Fortetningen kan påvirke synet i større eller mindre grad, avhengig av beliggenhet og størrelse.

Mange typer katarakt opptrer tidlig i livet og merkes ikke annet enn på øyelysing. Ulike raser er disponert for ulike typer katarakt:
(1) Bakre polkatarakt ligger i Y-sømmen bak på linsen
(2) Fremre Y-sømskatarakt
(3) Ekvatorial katarakt – hemmer sjelden synet da de ligger ytterst i linsa
(5) Nukleær katarakt / senil katarakt – vanlig hos gamle hunder da linsa blir tettere med alderen

Hvis øyelyseren bare finner en prikk på det ene øyet, og denne ikke utvikler seg videre anser man dette ikke som arvelig. Men hvis man gjør slike funn på begge øynene og / eller flekken(e) blir større, anbefales det at man ikke bør bruke hunden i avl.

Grå stær kan også komme som en følgetilstand i forbindelse med andre sykdommer, som eks. diabetes mellitus, eller andre øyesykdommer (PRA, uveitt eller glaukom). Dersom katarakten er total, er hunden blind / linsa helt melkehvit.

Hofteleddsdysplasi (HD)

HD er en feilaktig utvikling av hofteleddet som følge av at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre slik som de skal. Dette er en relativt vanlig sykdom hos mange hunderaser, både store og små. Man ser det allikevel oftere hos de større rasene. Sykdommen leder til instabilitet i større eller mindre grad, noe som gir unormal belastning av leddet med slitasje, sekundærforandringer og smerter. Sammen vil dette før eller seinere utvikle forkalkninger som videre vil gi kliniske symptomer som smerter, stivhet og halthet.

Man ønsker å bruke frie individ i avl. Det er pr idag ikke ett krav om HD røntgen på sheltien før avl, men siden vi vet at det er arvelig er det ifra vår side anbefalt å røntge før man setter igang med kull. Da kan man i det minste sette sammen individer som er fri med ett individ med evt utslag. Man kan sende bildene til NKK eller OFA for avlesing.

Alle HD-resultatene som sendes NKK lagres i kennelklubbens databank, Dogweb. Alle som er medlem i en hundeklubb samarbeidende med NKK har automatisk gratis tilgang til denne databanken. Her kan du gå inn for å finne HD-status på potensielle avlsdyr, foreldre til valpen du lurer på og ikke minst kan du enkelt og greit finne slektninger og tidligere produserte avkom. Dette er til stor hjelp for deg som leter etter en valp eller potensiell partner med så friske linjer som mulig. Man kan også søke opp dyra man har sendt til avlesing i OFA, men her legges ikke de dårlige resultatene ut, så om man er opptatt av HD og det er sagt de røntger i OFA og du ikke finner individet, be om å få se resultatet før avl.

For at man skal få bilder av god diagnostisk kvalitet trenger hunden å være godt avslappet. Derfor får alle hunder en beroligende sprøyte før røntgenundersøkelsen.

Symptomene kan variere litt avhengig av hvor gammel hunden er.

Unge hunder halter ofte på den foten det gjelder, får en unormal gang eller vegrer seg for enkelte bevegelser.

Hos eldre hunder er det ofte de sekundære forkalkningene som gir nedsatt bevegelse. Dette viser seg ved at hunden er stiv og støl mer enn direkte halting, disse symptomene kommer gjerne etter hvile eller etter en lang tur. Symptomene kan føre til at hunden endrer atferd og eventuelt viser irritasjon mot andre hunder eller mennesker. En del hunder trekker seg unna, mens andre kan virke mer hengivne og kontaktsøkende. Symptomene kommer som oftest smygende og har en tendens til å øke med tiden, noe som lett kan forveksles med at hunden bare «begynner å bli gammel».

Behandling : Det finnes ingen måte å reversere de skadde på leddene som allerede har oppstått. Men med riktig behandling kan utviklingen stagnere. .

Idealvekt : Dette er sannsynligvis det viktigste du kan gjøre for at en hund med HD skal ha et godt liv En overvektig hund vil få en større belastning på leddene sine, noe som fører til en sterkere utvikling av sykdommen. Så prøv å hold hunden innenfor idealvekt.

Trening : Svømming og trenging i ulent terreng, god sand strand er god trening for en hund med HD, aguillity, pulling osv er ikke å anbefale ved påvist HD